Hoffeknausen's Duncan av Canto "Buck"

Hovawart

04.09.05-05.04.06

Høsten 2005 fikk vi en mail fra distriktskontakten i hovawartklubben om at en liten hoffe så sårt trengte et nytt hjem. Han var bare 9-10 uker, og de som hadde ham kunne/ville ikke ha ham lenger. Vi hadde ikke planlagt å få valp nå noen mnd enda, men vi kunne ikke annet enn å hente hjem lille Buck.

Vi var på hytta i Agdenes første gangen han kasta opp, en søndag tror jeg det var, i slutten av mars… Det var ikke mye, og vi tenkte ikke mer over det. Så ble det onsdag og oppkastet starta på nytt. Blodprøvene viste at Buck hadde nyresvik. Han var forgiftet. Intensiv behandling ble satt i gang, han fikk intravenøs væske mange timer om dagen. Blodprøvene viste varierende verdier, noen dager var fyllt med håp, mens andre var bare triste... Mandag 10 april tok vi den siste turen til dyrlegen med Buck, bare 7 mnd gammel... Vi hadde gjort alt vi kunne for lille gutten vår.

Hauswart's Black Lovely Chaisy

Hovawart

21/10-1996 - 15/8-2005

Chaisy-jenta mi var med meg gjennom tykt og tynnt de årene vi hadde sammen. Der jeg var, var også Chaisy. Vi hadde noen fine år sammen, vi trente agility og gikk i klasse 2. Chaisy var prøvekluten min innen klikkertrening, og jeg lærte utrolig mye sammen med henne. Chaisy fikk et epileptisk anfall sommeren 04 uten at det skjedde noe mer på et år. Så, 16 mai 05 fikk hun 9 anfall på en time. jeg kan enda ikke forstå hvordan hun overlevde den kvelden.

Chaisy var aldri den samme etter den kvelden. Livsgnisten, gleden og den jenta jeg kjennte var borte. Hun sjanga og var stressa. Medisinen virka ikke som den burde. Den sommeren var grusom. Jeg visste at det uungåelige valget ikke var langt unna, men vi måtte prøve en annen type medisin før vi ga opp. Desverre hjalp ikke medisinen, og jeg bestemte meg for at hvis hun fikk et anfall til så var det over. Morgenen 15 august skjedde det. Jeg ringte til dyrlegen og bestillte time. Under den siste turen vår sammen fikk hun på nytt et anfall. Det var ingen tvil om at det var det riktige å la henne slippe.

Red Toller's Yeri Felix

Nova Scotia Duck Tolling Retriever

Felix var den første hunden familien min skaffa. Jeg var 12 år og hadde mast om hund sånn ca siden jeg lærte å snakke. Felix var stort sett en fin hund, men han hadde i perioder store adferdsvansker, hvor mange ganger han bet meg har jeg ikke tall på. Da han bet pappa rett ved pulsåra ble det bestemt at han skulle omplasseres. Ikke lenge etter ble han avliva.

Når jeg i ettertid tenker over hvordan Felix var har jeg konkludert med at han nok hadde Hypothyreose, noe som ikke er uvanlig på Tollere. Desverre kjennte jeg ikke til denne diagnosen den gangen vi hadde Felix. Felix ble ca 2 år gammel.